Brudekjole

Det er utrolig vanskelig å finne ut hvilken brudekjole man skal bruke. Jeg trodde det skulle være slik at når jeg så den rette, så visste jeg det, men nei... Først fikk jeg min svigerinnes brudekjole. Det er jeg utrolig takknemlig for! Men den er plukket ut av henne, ikke av meg. Etterhvert som tiden har gått har jeg oppdaget at jeg ønsker å finne min egen (hadde jeg bare visst hvordan den skulle se ut!). Så har jeg en fantastisk kollega på jobben som er utrolig flink å sy. Hun har tilbudt seg å sy brudekjole til meg som gave til bryllupet!! Hvor fantastisk er ikke det da!?! På mandag var jeg oppe hos henne og pratet kjoler hele kvelden. Jeg blir bare mer og mer sikker på at dette er utrolig vanskelig! Til slutt har jeg to venninner som ønsker å bli med meg i brudesalonger og prøve kjole - ikke nødvendigvis for å kjøpe, men som de sier; "du kan ikke frata oss en dag med kjoleprøving bare fordi hun skal sy til deg. Nei, skal du gifte deg, så skal vi ha en venninnedag hvor du prøver kjole!" Så i dag har jeg bestilt time ved to av byens brudesalonger. Jeg ba om en time litt ut i mars, men da fikk jeg beskjed fra begge salongene at det var alt for sent. Kjolen skulle prøves og syes om, og det tar måneder. Jeg kunne jo ikke si at jeg bare ville se, ikke kjøpe. Og hva hvis jeg finner drømmekjolen da? Da er det jo utrolig trist hvis det er tidsaspektet som forhindrer meg... For min kjære sydame har selvfølgelig sagt at dersom jeg finner en brudekjole jeg faller for, så blir hun på ingen måte skuffet. Den som blir mest skuffet da er vel bankkontoen min - når man har en brudekjole hengende hjemme som bare trenger rens, samt et tilbud om å få en i gave, så er det jo litt råflott å bruke rundt regnet 10.000 kroner på en helt ny en, er det ikke? Også er det jo det etiske oppi det hele... Lei eller kjøp brukt. Puh, det er ikke lett å være menneske - prøv det den som vil!