søndag 15. juli 2012

Nye puser - endelig!!


På torsdag tok vi runden rundt hele Bergen. Først var vi på Dyrebeskyttelsen Bergen i Jektevikten, deretter på Dyrebeskyttelsen Hordaland på Tertnes, og til slutt på Kattens Vern i Fyllingsdalen. På sistnevnte sted kom vi over disse herlige små pusekattene. Vi falt igrunnen først for mammapusen fordi hun lignet sånn på forrige pusen vår. Hun hadde fire unger som var 13 uker gamle. Hisorien om hvorfor de var havnet hos Kattens Vern var litt uklar, men de kan ikke ha opplevd så store traumer, for de er veldig trygge. Vi hadde snakket på forhånd om å ha to katter, slik at de har selskap i hverandre på lange dager når vi er borte. Vi bestemte oss derfor for å ta med en av ungene hennes også og håper de vil bli gode venner når lillepus blir større... Det er ihvertfall en fryd for øyet å se på dem nå!


søndag 1. juli 2012

Femundsmarka

Har nettopp tilbragt en fantastisk uke i Femundsmarka. Lett tilgjengelig, flott terreng, og mange fiskemuligheter for min ivrige fiskermann... Dessverre bar marka stort preg av nettopp dette. At folk bruker naturen synes jeg bare er fint, men når det går over til misbruk - da reagerer jeg... Rundt samtlige vann vi gikk til, selv om de lå utenfor oppmerket sti, var det opptråkket sti fra fiskere som hadde vært før oss. Og det er jo greit nok det. Vi kan ikke forvente å komme til totalt urørt natur, når det er så lett tilgjengelig. Men at alle som går ut i marken må lage sin egen bålplass, vel vitende om at dette er en nasjonalpark, og selv om det ligger en bålplass 50 meter unna - det forstår jeg ikke. Jeg forstår heller ikke at folk brenner de eldgamle, veltede trærne, hjemmet til tusentalls av små organismer. Det står skilt flere steder i marken at man ikke må brenne disse trærne, men folk gjør det likevel. Jeg gjentar; det er en nasjonalpark. Når disse bålplassene i tillegg blir fylt av knuste flasker, sammenkrøllete ølbokser og tomme sigrarettesker før de forlates - ja, da blir jeg irritert!


Men at folk koser seg i Femundsmarka - det har jeg full forståelse for. For det var et nydelig sted som absolutt bør oppleves. Noe helt annet enn fjellene her vestpå... Rimelig flatt, lett terreng, og nydelig natur. Siden vi hadde ett års bryllupsdag dagen før vi gikk inn i marka var vi sikkert i et ekstra romantisk hjørne. Kanskje det var grunnen til at vi så hjerter over alt?


I løpet av turen oppdaget jeg at det var noen av de tingene vi hadde med oss som jeg satte ekstra stor pris på. Det var følgende:


Oppe til venstre: En vannsekk som rommer opp til ti liter vann (tror jeg). Tar ingen plass i ryggsekken, og du kan sette/legge den fra deg hvor som helst. Oppe til høyre: En utrolig behagelig stol for slitne rygger! Usikkert om de selges fremdeles. Den grønne innmaten er liggeunderlaget mitt, så det å ta med stolen i tillegg krever svært lite plass. Den rulles sammen til en lang, smal sak... Nede til venstre er myggoljen vi bruker. Jeg vet ikke helt hvilke midler den inneholder. Det står at man ikke bør smøre seg mer enn tre ganger for dagen, så den er nok ganske sterk - men jaggu er den effektiv også! Første gang jeg har funnet noe som virker! Og til slutt er det min kjære sin såkalte snikfiskerstang. Den er ikke større enn bildet viser når den er sammenlagt, men kan dras ut til full lengde og fungerer akkurat som en vanlig fiskestang. Veldig praktisk på tur!


Til sist legger jeg ved et bilde av det jeg skrev om innledningsvis. Oppe til venstre: En engangsgrill under en stein - som om den forsvinner av det?? Oppe til høyre: Et utbrent bål med diverse forlatt tomgods. Og nederst ser dere en av mange, mange bålplasser. Den ene større enn den andre. Nesten som at det gikk sport i å lage størst og finest bålplass... Arg! Og jeg som egentlig er veldig glad i bål!

Min oppfordring er selvsagt å bruke naturen - men ikke misbruke! Jeg leste et tips i et blad en gang som jeg tok i bruk på denne turen. Det var å ha en fyrstikkeske oppi posen sammen med toalettpapiret. Etter man har gjort sitt fornødne i skogen, tenner man fyr på toalettpapiret i stedet for å legge det under en stein. For ja, det forsvinner i naturen, men det tar tid. Mye bedre å brenne det - men sørg for all del for at det slukker ordentlig før du går videre!

God tur! :)