torsdag 24. mars 2011

Innbrudd

I går opplevde vi det de fleste frykter mest forutenom brann, nemlig innbrudd. Vinduet i inngangsdøren var knust, og noen hadde gått inn og tatt datamaskinene våre, playstation'en til min samboer, smykker som nylig er kjøpt til bryllupet, pluss vår eksterne harddisc hvor vi hadde backup til maskinene våre. I tillegg til litt småting. Alt i alt har vi ikke mistet så mye, men det er utrolig bittert med det som er borte!

Min datamaskin inneholdt et vell av bilder, planleggingsdokumenter, rapporter, mailer, og annet personlig. Heldigvis er det ikke lenge siden min onkel hadde maskinen min til oppgradering hos seg, og da tok han en backup. Så en del av det håper vi å kunne gjenkalle der i fra. Det er likevel utrolig mye planleggingsarbeid til bryllupet som er gått tapt...

På hans maskin var færre ting av personlig karakter, men 10.000 sanger, flere filmer, flere spill m.m. Og der forsvant også spillelisten til bryllupet som han har brukt MASSE tid på! Heldigvis fant de ikke hans MP3-spiller, og her skal han ha noen tusen av de sangene som ble borte...

Alle skap stod åpne, spill var åpnet og skuffer stod på gløtt, man kunne virkelig se hvor de hadde vært. Det var likevel tydelig at de ikke var ute etter å ødelegge noe. Ingenting annet var knust enn inngangsdøren. Jeg har sett bilder fra andre innbrudd og må si vi er takknemlige for at det gikk som det gikk.

Mange sier at det verste med et innbrudd er å vite at noen har vært i ditt hjem og gått gjennom tingene dine. Det synes ikke jeg at er det verste. Det verste er at de har min laptop som jeg dessverre ikke hadde passord på. De har full tilgang til hele "livet mitt" hvis de har lyst å snoke litt. Det er ekkelt. Mest sannsynlig sletter de alt for å selge maskinen, men også det er ekkelt å tenke på. Jeg ser på det som en rå og hjerteløs handling, å gå inn på en maskin og slette minner fra de 10 siste årene. Så selv om jeg håper at de gjør nettopp dette, gir det meg noen assosiasjoner på hvor kaldhjertet disse menneskene må være for å klare å gjøre noe slikt.

Det tok lang tid før jeg sovnet i går, jeg lå og tenkte på nettopp dette - hvor mye man egentlig har lagret på en datamaskin. Ta backup sier alle - men hva hjelper det når den også blir stjålet? Det plager meg i dag også. Jeg er tiltaksløs og sov til langt på dag. Har ikke fått gjort så mye gitt. Det var bra jeg hadde jobbfri i dag!

Er det noen som har tenkt over hvor mye man bruker en datamaskin i hverdagen? Jeg måtte ringe forsikringsselskapet, men hva var nummeret? Jeg hadde jo ikke gulesider. På telefonen oppfordret de meg til å sende skademeldingsskjema på nett - ja for det er lett når det er dataen som er borte! Kvitteringer på smykkene som er kjøpt? Jepp, må bare ha tilgang til nettbank... Kjøpe ny datamaskin? Et øyeblikk, skal bare finne en nettbutikk... Heldigvis har jeg en kjempesnill onkel som bor like ved. Det tok ham en liten halvtime å fikse en laptop vi kunne låne i mellomtiden. Ellers hadde vi virkelig slitt!!!

Blæ!

søndag 20. mars 2011

Brudesko

Har jeg nevnt at jeg har funnet verdens vakreste brudesko? Buttercup heter de, produsert av Hassall. Er de ikke fine? Det silkebåndet er litt ekstremt. De jeg prøvde hadde et mye tynnere. Tror jeg heller skal gå for det...

Brudekjoleprøving i New York

Til tross for at jeg allerede hadde funnet kjolen jeg skal gifte meg i, så måtte jeg jo se litt i New York. Vi hadde lest på nettet at der skulle være et eget brudehus - the bridalbuilding. Vi forstod det som at dette var et hus med kjoler, dresser, fotografer, blomsterbutikker, skobutikker osv. Jeg gledet meg til å oppleve denne "brudeverdenen", og må vel i samme slengen medgi at jeg er på vei til å bli en bridezilla...
Men der tok vi feil. Vi fulgte adressen og kom til et stort kontorlokale. Damen i resepsjonen nede ante ikke hva vi snakket om, men hun trodde det var noen som solgte brudekjoler i 11 og 17 etasje. På vei til heisen hvisket vaktmesteren til oss at vi burde prøve 17 etasje først, så det gjorde vi. Vi kom opp i en lang korridor og fant en mørk glassdør hvor det tydeligvis var noe brudeutstyr innenfor, men de var stengt. Det var den i 11 etasje også...
Vi oppsøkte andre brudebutikker vi fant på nettet. Et sted fikk vi ikke komme inn fordi vi ikke hadde bestilt time - fair enough, og et sted lot vi være å gå inn da vi også her gikk bortover en lang korridor og kom til et kontorlignende lokale... I all letingen gikk vi helt tilfeldig forbi en butikk som het David's bridal. Der var vi velkommen inn uten timebestilling, og vi fikk lov til å gå og kikke på alle kjolene som hang framme. Etter en stund fikk vi også tildelt prøverom.
Vi forstod ganske fort at dette var en "billigbutikk". Det var lite hjelp både i utvelgingsprosessen og i påkledningsprosessen. Kjolene koster ca 300-1100 dollar, og man kunne kjenne at kvaliteten var noe helt annet enn de kjolene jeg hadde prøvd i Bergen. Men likevel - det var kjekt å komme inn, og alltid gøy å prøve kjoler!:)





Fluffy Puffy


Provisorisk brudebukett....man tager hva man haver




Noen må forresten forklare disse kjolemakerne at det faktisk er mulig å lage noe annet enn bare stroppeløs!!!


onsdag 9. mars 2011

New York

Da er vi vel framme i New York, byen som aldri sover. Personlig mener jeg det er ganske feil. Det er faktisk mye stillere utenfor vinduet her enn jeg hadde trodd. Og om morgenen blir vi vekket av fuglesang! (og glassknusing, og biler, og telefoner, og og og. Men la oss for all del fokusere på det positive!)

Vi ankom byen på mandag. Landet kl tre amerikansk tid, kl ni på kvelden norsk tid. Det var lite søvn å oppdrive på flyet, så vi var ganske trøtte da vi kom fram til våre venners leilighet to-tre timer etter landing. Første kvelden gikk stort sett i å holde oss våkne så lenge som mulig. Det var få inntrykk av storbyen som ble absorbert. Hovedfokus: mat og søvn! Lykken var stor da vi stupte til køys kl 22 (kl 4 på natten norsk tid).

Neste morgen var vi lys våken kl 6. Fuglene sang, solen skinte, og det var bare å ligge og vente på at resten av huset skulle våkne. Heldigvis duppet vi av en liten time til. Men i 8-9-tiden var vi klar til å gå ut og oppdage storbyen!

Dagen bragte mye med seg; amerikanske pannekaker med lønnesirup, en lengre spasertur over Brooklyn Bridge, frihetsstatuen i det fjærne, skyskrapere i det nære og det fjerne, frustrasjon over mangel på solbriller, t-baneturer, fotballkamp, koreansk pizza, en spasertur på Broadway hvor shoppinggenet ble satt på en hard prøve, kjøp av klatretau og sko, og sake-smaking (fy søren så dårlig!). Kongekommentaren kom da vi gikk forbi to tøffinger utenfor en pub. Han ene snakket i telefonen, han andre stod og dro i døren til puben og klarte ikke åpne den. Mannen i tlf ropte til ham "it says push, you silly motherfucker". Vi var fire i følget, alle fikk en rar kroppsholdning de få sekundene det tok før de to var inne i baren. Da brast vi ut i latter. Det var da jeg skjønte at jeg virkelig var i New York!


Jeg vil på det varmeste anbefale The Inn on 23rd. Det er et koselig lite hotell midt på Manhatten. Koselige rom og hyggelig betjening. 



søndag 6. mars 2011

What a day!

I dag har jeg prøvd brudekjoler - og ikke minst brudesko!!! For jeg som er så utrolig kresen på sko, fant drømmeparet på Brudehuset. Jeg hadde aldri trodd det fantest slike sko -  de var helt fantastisk! Deilig romantiske! Det var selvsagt kjolen også:) Da jeg først fant den rette sa det bare pang! Alle kjoler jeg prøvde etterpå ble nedstemt nærmest før de kom på... Den var selvfølgelig annerledes enn alt jeg hadde sett på og alt jeg trodde jeg ville ha, men det gjør vel ingenting? Damen i salongen sa; "når jeg hører bryllup i Hardanger tenker jeg på én kjole som du bare må prøve!" - og den var det! På mandag reiser vi til New York. Jeg skal selvfølgelig se litt etter kjole der borte også, men jeg er stygt redd for at valget er tatt. Eller glad...:)

Jeg var først på Belle Amie. Der var det en hyggelig ung dame som forsøke å hjelpe meg, men jeg følte ikke at de forstod hva jeg mente. Jeg fikk servert kjoler jeg skulle prøve som absolutt kræsjet med alle mine forforståelser av hva jeg ikke ønsket. Og ja, selvfølgelig vet de hva de snakker om, og man bør prøve andre ting enn det man har forestilt seg, men det var bare noe med måten. I tillegg hadde jeg med meg tre venninner som virkelig kjenner meg godt. Vi fire hadde sittet hele fredagskvelden og snakket om hvilke kjoler jeg likte og hvilke kjoler som viste min personlighet. På Belle Amie fikk de beskjed om ikke å uttale seg, og at de måtte huske at det til syvende og sist var jeg som skulle velge... Ehh ja? Det vet vi!

Derfra gikk turen til Brudehuset. Nydelig service! Damen spurte igrunnen ikke så mye hva jeg ønsket, hun bare hentet den ene kjolen etter den andre, ut fra hva jeg sa og hva jeg kledde. Sa jeg nei tok hun den straks av, hun forsøkte ikke å kverulere med mine valg. Mine tre gode venninner fikk også full anledning til å uttale seg. Det var en annen brud i salongen samtidig som fikk svært lite råd fra sin forlover. Mine venninner syntes synd på henne og begynte også å skryte av henne, og hvor bra hun tok seg ut i de ulike kjolene. Jeg opplevde at hun satte pris på dette. Jeg opplevde også at salongen satte pris på engasjementet. Det var rett og slett god stemning fra ende til annen! Da kjolen var bestemt dristet jeg meg til å be om å prøve de skoene jeg hadde sett straks jeg kommet inn døren, og de passet perfekt! Jeg formelig svevde ut av Brudehuset!!

Deretter måtte jeg dessverre forlate mine gode venninner på en kafé fordi jeg måtte på jobb. Jeg fikk noen sms på veien som tilsa at ting var i gjære... Og det stemte. Jeg seilte inn på jobben, følte nærmest at jeg gikk med kjolen på fremdeles, og ble møtt av to siders avisoppslag som ikke lignet noenting. Kritikk fra ende til annen, om oss som institusjon, om mine kollegaer, om holdninger blant de ansatte. Ting som overhode ikke stemte med virkeligheten. Og dette ble lagt fram av en dame jeg aldri hadde sett før...

Så der gikk jeg - direkte fra lykkerus og kjoleprøving, til avisintervju og bildetaking (for å gi et motsvar til det dagens avis påstår). Deretter bar det videre til en av de mest hektiske dager på jobb på lenge! Jeg kan ikke skrive så mye om jobbens innhold, men det var rimelig heftige greier og innebar blant annet at vi måtte tilkalle politiet på et tidspunkt. Da jeg skulle gå viste en ungdom meg at han var blitt i godt humør igjen etter vi hadde hatt en lang samtale. Han tullet med meg og spøkte. Da fikk jeg latterkrampe. Jeg lo så tårene trillet. Det var en utrolig forløsende avslutning på dagen, som jeg tror har inneholdt komponenter av alle følelser et menneske kan uttrykke...

torsdag 3. mars 2011

Kjørepose

Da er jeg så godt som ferdig med kjøreposen min kusine bestilte i januar. Den skal være str 6 mnd, men jeg synes den ser litt større ut. Jaja, bedre det enn omvendt. Alt som mangler nå er litt pynt...