Nå begynner det virkelig å nærme seg der nede! Taket skal males og steinene på gulvet skal få et strøk med olje, deretter er det bare å begynne med møblering og pynting, shopping og styling. Gleder meg!!!
torsdag 22. september 2011
søndag 18. september 2011
Garving av kaninskinn
For å skrive om dette tema kjenner jeg at jeg har behov for en aldri så liten forsvarstale. Jeg er svært glad i dyr, der iblant kaniner. Jeg hadde kanin fra jeg var 9 år til jeg var ca 15. Han var min beste venn. Gråtopp het han. I 2008 skaffet jeg meg kaniner igjen, tre søstre og etterhvert deres bror (etter kastrering). De bodde i trange kår i en stall og jeg ønsket å gi dem et bedre hjem. Etter ca et halvt år var alle fire plutselig borte en morgen, mest sannsynlig har reven vært på ferde. Nå har jeg igjen fått meg kaniner. Denne gangen har buret netting både under, over og på sidene - ingen skal slippe inn dit! Egentlig låner jeg bare kaninene, det er min kusine som er den rettmessige eieren... Dette er skjønne dvergveddere som hun aler opp til salg for familier som ønsker seg et kjeledyr.
Men min kusine driver også med en annen form for kaninoppdrett, nemlig av kaniner som skal slaktes og spises. Hun bor på gård og er opptatt av dyrevelferd, miljø og økologi. Kaninene har stor plass å boltre seg på før de slaktes, og de spiser sunn og frisk mat uten tilsettingsstoffer. Det har tatt meg tid å bli vant til denne siden av kaninhold. Men jeg ser likevel det fornuftige i det - for med mindre jeg går over til å bli vegeterianer, så er jeg støttespiller av den kjøttproduksjonen vi har i dag. Og der skorter det en hel del på både dyrevelferd og økologisk tenkning. Så det å kunne spise kjøtt fra et dyr som man vet at har hatt det bra mens det levde, er en verdi det også.
Og når min kusine og mannen da likevel slakter disse dyrene for å spise dem (jeg har smakt det én gang, og har planer om å spise det flere ganger), så er det jo for gale at de mye kaninskinnene bare kastes. Skal man først slakte et dyr, så bør man bruke hele dyret, mener jeg (nei, jeg er ikke så glad i nyrepai, blodpudding, lungemos eller leverpostei - så jeg er nok ikke helt gjennomført gitt). Derfor har jeg mottatt to kaninskinn for å prøve litt og se om jeg fikk til noe med disse skinnene. Hva jeg skal lage er uvisst, først må jeg klarer å garve dem riktig.
Jeg har funnet to nettsider om garving som har vært til hjelp. Barkgarving og fettgarving. Det er gode sider hvor oppskriften står beskrevet, men jeg klarer likevel ikke helt å finne ut hvordan dette settes ut i praksis. Spesielt har jeg støtt på tre problemer:
1. Skinnene ble liggende lenge i vann etter salting fordi jeg skulle samle mot til å gå ut og plukke 5 liter bjørkenever (dette var før jeg fant siden om fettgarving). Trolig er dette årsaken til at skinnene røyter en del og har store flekker uten hår (for å avhåre skinn skal nemlig skinnet legges i bløt over lengre tid fant jeg ut etterpå...)
2. Det var vanskelig å vite hvor mye man skulle skrape bort når de skulle skrapes. Etter at kjøtt og blod var borte, var det fremdeles en slags "hinne" som jeg jobbet og jobbet med å fjerne. Fikk den bort på noen plasser. Dette har ført til at skinnets innside er ganske skjoldete.
3. Mykgjøringsprosessen er visst svært krevende. Og for å være helt ærlig så forstår jeg ikke hvordan jeg skal gjøre dette. Har trolig ikke utstyr til det heller...
Skinnene er derfor nå helt tørre, myke i pelsen (det som er igjen av den) på ene siden, og stive og skjoldete i fargen på andre siden. Men jaggu har jeg lært mye likevel!!
Hvis noen har tips og triks til dette temaet mottas det med den største takk! Har forsøkt å oppspore garvekurs på nettet, samt søkt på mange sider, men finner dessverre ikke så mye...
P.S. Jeg ønsker ikke å garve med kjemikalier...
Men min kusine driver også med en annen form for kaninoppdrett, nemlig av kaniner som skal slaktes og spises. Hun bor på gård og er opptatt av dyrevelferd, miljø og økologi. Kaninene har stor plass å boltre seg på før de slaktes, og de spiser sunn og frisk mat uten tilsettingsstoffer. Det har tatt meg tid å bli vant til denne siden av kaninhold. Men jeg ser likevel det fornuftige i det - for med mindre jeg går over til å bli vegeterianer, så er jeg støttespiller av den kjøttproduksjonen vi har i dag. Og der skorter det en hel del på både dyrevelferd og økologisk tenkning. Så det å kunne spise kjøtt fra et dyr som man vet at har hatt det bra mens det levde, er en verdi det også.
Og når min kusine og mannen da likevel slakter disse dyrene for å spise dem (jeg har smakt det én gang, og har planer om å spise det flere ganger), så er det jo for gale at de mye kaninskinnene bare kastes. Skal man først slakte et dyr, så bør man bruke hele dyret, mener jeg (nei, jeg er ikke så glad i nyrepai, blodpudding, lungemos eller leverpostei - så jeg er nok ikke helt gjennomført gitt). Derfor har jeg mottatt to kaninskinn for å prøve litt og se om jeg fikk til noe med disse skinnene. Hva jeg skal lage er uvisst, først må jeg klarer å garve dem riktig.
Jeg har funnet to nettsider om garving som har vært til hjelp. Barkgarving og fettgarving. Det er gode sider hvor oppskriften står beskrevet, men jeg klarer likevel ikke helt å finne ut hvordan dette settes ut i praksis. Spesielt har jeg støtt på tre problemer:
1. Skinnene ble liggende lenge i vann etter salting fordi jeg skulle samle mot til å gå ut og plukke 5 liter bjørkenever (dette var før jeg fant siden om fettgarving). Trolig er dette årsaken til at skinnene røyter en del og har store flekker uten hår (for å avhåre skinn skal nemlig skinnet legges i bløt over lengre tid fant jeg ut etterpå...)
2. Det var vanskelig å vite hvor mye man skulle skrape bort når de skulle skrapes. Etter at kjøtt og blod var borte, var det fremdeles en slags "hinne" som jeg jobbet og jobbet med å fjerne. Fikk den bort på noen plasser. Dette har ført til at skinnets innside er ganske skjoldete.
3. Mykgjøringsprosessen er visst svært krevende. Og for å være helt ærlig så forstår jeg ikke hvordan jeg skal gjøre dette. Har trolig ikke utstyr til det heller...
Skinnene er derfor nå helt tørre, myke i pelsen (det som er igjen av den) på ene siden, og stive og skjoldete i fargen på andre siden. Men jaggu har jeg lært mye likevel!!
Hvis noen har tips og triks til dette temaet mottas det med den største takk! Har forsøkt å oppspore garvekurs på nettet, samt søkt på mange sider, men finner dessverre ikke så mye...
P.S. Jeg ønsker ikke å garve med kjemikalier...
To stk kaninskinn til vask... |
Skinn til tørk |
Skinnet til høyre er svært krøllete. Det er også det som har mistet mest hår. Begge skinnene har en karakteristisk svart flekk midt på. Aner ikke hvor denne kommer fra... |
onsdag 14. september 2011
Ribbedrakt
Jeg har strikket en drakt til min kusines sønn, etter hennes ønsker. Den skulle være i tynn ull, slik at han kan ha den under parkdressen i barnehagen. Den skulle ha høy hals, være i mørk farge, og ha lange armer og bein som kunne brettes opp, slik at han kunne vokse i den. Oppskriften er fra Nøstebarn, garnet likeså. Her er bildet deres av drakten:
Problemet var at den ble for stram i halsen, som gensre ofte blir når jeg skal strikke høy hals... Løsningen ble å klippe den opp, sy på skråbånd og knapper, og hekle hemper. Genseren ser dermed slik ut. Ble ikke så verst...
Problemet var at den ble for stram i halsen, som gensre ofte blir når jeg skal strikke høy hals... Løsningen ble å klippe den opp, sy på skråbånd og knapper, og hekle hemper. Genseren ser dermed slik ut. Ble ikke så verst...
Tok kr 1.000,- for hele drakten |
søndag 11. september 2011
Aurlandsdalen, for 9. gang
Blikkstille vann |
Kjempestort markjordbær. Nydelig! |
Verdens fineste teltplass... |
Bratt ned.. |
Vetlahelveti sett ovenfra:
Dette skiltet var nytt av året. Fare for at noen har opplevd noe veldig vondt her! |
fredag 2. september 2011
Kaninnavn
Kaninene har herved fått navn. De heter Ninni og Josefine etter forslag som kom på facebook. Vet ikke helt hvem som er hvem enda, men det skal jeg finne ut av :)
Premie; komme og kose ubegrenset med kaninene.
Premie; komme og kose ubegrenset med kaninene.
Abonner på:
Innlegg (Atom)