Praktmøbel

Denne gamle skjenken fant jeg da familien skulle rydde ut av et lager. Vi hadde masse møbler stående etter diverse slektninger. Jeg falt pladask! Da min fars fetter i tillegg kunne fortelle at det var min oldefar sin bror som hadde bygget den (han var visst møbelsnekker), da måtte jeg bare ha den. Jeg har ett eneste konkret minne av min oldefars bror; han står i en trapp og smiler til oss som kom på besøk, med finskjorte og bukseseler. Han hadde stor mage og så veldig koselig ut. Familien har også alltid snakket varmt om ham, noe som har gitt mer innhold i mitt barndomsminne. Hans navn var Modestus, og det navnet har jeg alltid båret med meg. Nevner jeg det for folk sier de at det høres mer ut som et kattenavn enn et navn på et menneske - og det kan jeg forsåvidt være enig i, men for meg bærer navnet helt andre assosiasjoner.

Skjenken ble flyttet fra lageret til familiens gamle hytte sommeren i fjor. Vi måtte først få kjellerstuen på plass, slik at vi kunne flytte ned noen møbler, før vi kunne flytte det inn i stuen. Men nå har Modestus sin skjenk kommet vel til rette i vårt hjem. Vi skal innrede og stelle veldig fint med slikt et prakmøbel!