søndag 6. mars 2011

What a day!

I dag har jeg prøvd brudekjoler - og ikke minst brudesko!!! For jeg som er så utrolig kresen på sko, fant drømmeparet på Brudehuset. Jeg hadde aldri trodd det fantest slike sko -  de var helt fantastisk! Deilig romantiske! Det var selvsagt kjolen også:) Da jeg først fant den rette sa det bare pang! Alle kjoler jeg prøvde etterpå ble nedstemt nærmest før de kom på... Den var selvfølgelig annerledes enn alt jeg hadde sett på og alt jeg trodde jeg ville ha, men det gjør vel ingenting? Damen i salongen sa; "når jeg hører bryllup i Hardanger tenker jeg på én kjole som du bare må prøve!" - og den var det! På mandag reiser vi til New York. Jeg skal selvfølgelig se litt etter kjole der borte også, men jeg er stygt redd for at valget er tatt. Eller glad...:)

Jeg var først på Belle Amie. Der var det en hyggelig ung dame som forsøke å hjelpe meg, men jeg følte ikke at de forstod hva jeg mente. Jeg fikk servert kjoler jeg skulle prøve som absolutt kræsjet med alle mine forforståelser av hva jeg ikke ønsket. Og ja, selvfølgelig vet de hva de snakker om, og man bør prøve andre ting enn det man har forestilt seg, men det var bare noe med måten. I tillegg hadde jeg med meg tre venninner som virkelig kjenner meg godt. Vi fire hadde sittet hele fredagskvelden og snakket om hvilke kjoler jeg likte og hvilke kjoler som viste min personlighet. På Belle Amie fikk de beskjed om ikke å uttale seg, og at de måtte huske at det til syvende og sist var jeg som skulle velge... Ehh ja? Det vet vi!

Derfra gikk turen til Brudehuset. Nydelig service! Damen spurte igrunnen ikke så mye hva jeg ønsket, hun bare hentet den ene kjolen etter den andre, ut fra hva jeg sa og hva jeg kledde. Sa jeg nei tok hun den straks av, hun forsøkte ikke å kverulere med mine valg. Mine tre gode venninner fikk også full anledning til å uttale seg. Det var en annen brud i salongen samtidig som fikk svært lite råd fra sin forlover. Mine venninner syntes synd på henne og begynte også å skryte av henne, og hvor bra hun tok seg ut i de ulike kjolene. Jeg opplevde at hun satte pris på dette. Jeg opplevde også at salongen satte pris på engasjementet. Det var rett og slett god stemning fra ende til annen! Da kjolen var bestemt dristet jeg meg til å be om å prøve de skoene jeg hadde sett straks jeg kommet inn døren, og de passet perfekt! Jeg formelig svevde ut av Brudehuset!!

Deretter måtte jeg dessverre forlate mine gode venninner på en kafé fordi jeg måtte på jobb. Jeg fikk noen sms på veien som tilsa at ting var i gjære... Og det stemte. Jeg seilte inn på jobben, følte nærmest at jeg gikk med kjolen på fremdeles, og ble møtt av to siders avisoppslag som ikke lignet noenting. Kritikk fra ende til annen, om oss som institusjon, om mine kollegaer, om holdninger blant de ansatte. Ting som overhode ikke stemte med virkeligheten. Og dette ble lagt fram av en dame jeg aldri hadde sett før...

Så der gikk jeg - direkte fra lykkerus og kjoleprøving, til avisintervju og bildetaking (for å gi et motsvar til det dagens avis påstår). Deretter bar det videre til en av de mest hektiske dager på jobb på lenge! Jeg kan ikke skrive så mye om jobbens innhold, men det var rimelig heftige greier og innebar blant annet at vi måtte tilkalle politiet på et tidspunkt. Da jeg skulle gå viste en ungdom meg at han var blitt i godt humør igjen etter vi hadde hatt en lang samtale. Han tullet med meg og spøkte. Da fikk jeg latterkrampe. Jeg lo så tårene trillet. Det var en utrolig forløsende avslutning på dagen, som jeg tror har inneholdt komponenter av alle følelser et menneske kan uttrykke...

1 kommentar:

  1. Ja - det er ingen ting som er bedre enn en god forløsende latter etter mye "slit"... tunge utfordringer... og - det beste er god respons fra dem en jobber med og prøver å gjøre det best mulig for :)

    Moro å høre at du har funnet både egnete sko og kjole. Jeg gleder meg VELDIG til å oppleve dagene i Hardanger med deg - og din kommende mann - og familien... og hilse på vennene deres ;)

    God tur :)

    Klem

    SvarSlett