Fakkeltog og blomsternedleggelse

Var på Torgallmenningen i dag for å vise min støtte. Det var utrolig mange fremmøtte, NRK melder om 30.000 mennesker. Jeg hørte ingen taler, jeg så ingenting, men da sangen "Til Ungdommen" ble sunget hørte jeg akkurat nok til at jeg klarte å synge med.

Da fakkeltoget begynte å bevege seg gikk jeg sammen med venner og familie. Vi pratet om massakren i Oslo, om hva én mann kan klare å stelle i stand, men vi pratet også om bryllupet, ferien, jobb og dagligdagse ting. Det ble kontrastfylte samtaler. Jeg traff folk jeg ikke hadde truffet på lenge. Man møter dem med et smil om munnen, det er jo kjekt å treffe dem igjen, men samtidig er det en alvorlig dag og alle visste hvorfor vi var samlet i dag.

Da vi kom fram til AUFs kontorer ved Folkets Hus, var det mange som hadde lagt blomster og tent lys utenfor kontorene. Jeg la ned roser og ble plutselig grepet av en utrolig sterk følelse. Å se at så mange hadde gjort dette før meg, så mange skulle gjøre dette etter meg, så mange mennesker ville vise det samme som meg - det var et stort fellesskap å ta del i!

Etter dette løste toget seg opp. Folk gikk hvert til sitt, tok egne veier. Jeg gikk til Den blå steinen for å legge ned min siste rose. Jeg var så absolutt ikke den eneste!

Takk til alle som møtte fram i dag!!

Bildet er hentet herfra